Dombås (Bjørkhol) – Fagernes

Endelig hjemme etter en uforglemmelig tur! Dagens etappe var en av de korteste og tross litt dårlig vær over Valdresflya var det supert å komme hjem.

Dagens etappe – 171 km

Hell (Fossa) – Dombås (Bjørkhol)

Etter en litt kortere etappe enn vanlig tørnet vi inn på Bjørkhol camping noen km sør for Dombås. Og FOR et vertskap. Terje og Anne-Ma Hoelsbrekken var virkelig vennligheten selv. Elbil og lading var null problem og Terje kom også med skjøteledning. Flotte hytter – selv om vi tok det billigste de hadde var det rent, ordentlig, luktet godt og luftig. Anbefaler ALLE å stoppe på Bjørkhol om man er i nærheten og trenger overnatting.

Dagens etappe – 239 km

Svenningdal – Hell (Fossa)

Igjen en ren transportetappe og tilbake i folden hos Guri og Nikken. Endelig var gubben hjemme. En prøvetur med Tesla ble det på han også, så nå er det bare Eiril som ikke har kjørt Tesla i den familien.

Vi stoppet underveis på Heia Gjestegård sør for Grong for å fylle på både eget batteri og forhåpentligvis bilens batteri. Etter å ha bestilt mat tok vi turen til resepsjonen og spurte om vi kunne låne en strømkontakt (de hadde masse 10A-punkter på veggen ute for motorvarmere), men ble nokså uvennlig avvist med at vi nok kom til å bruke masse strøm og det ikke var mulig å måle hvor mye strøm vi brukte. Det hjalp ikke å si at vi hadde med egen måler som vi kunne koble til og som de kunne sjekke, og heller ikke argumentet om at vi maks kunne trekke 2,2 kW (altså strøm for under to kroner) i løpet av tiden vi stanset for å spise. Vi ble nokså bryskt avvist.

Nei, dette var den minst hyggelige opplevelsen på turen. Neste gang stopper vi nok ikke på Heia. Synd vi hadde bestilt og betalt maten, ellers hadde vi nok kjørt videre.

Dagens etappe – 290 km

Rognan – Svenningdal

Ren transportetappe i dag. Greie veier med unntak av endel veiarbeid nord for Mo i Rana. Vi er egentlig imponert over E6-standarden så langt. Det er bare noen få strekninger igjen hvor det er liten veibredde og mye svinger, ellers er veldig mye rettet ut og utbedret på andre måter.

Dekkene begynner å bli slitte og det merkes at det er gateslicks man kjører med. Mye romling og dekkstøy, det blir nok nye dekk når vi kommer oss hjem.

Svenningdal camping var en positiv opplevelse. Hyggelig vertskap, svært store hytter til prisen vi betalte og fine sanitæranlegg. Strøm var heller ikke noe problem. Vi kommer gjerne tilbake.

Dagens etappe – 280 km

Harstad – Rognan

Da var sørturen i gang. Dagens etappe startet i Harstad i åttetiden. Vi hadde avtalt å møte Berit og Jan Inge på ferga fra Lødingen til Bognes ettersom de var på tur til Hellemobotn. Da fikk vi i ro og mak overtatt hunden som skal være med oss sørover, en liten Papillon-frue på 7 år.

På Kobbelv vertshus møtte vi kusine Solveig og Thor Gerhard på vei nordover i bobil. Vi spiste sammen på vertshuset og den maten kan absolutt anbefales. God middagsbuffet til et par hundre kroner og trivelig betjening attpåtil. Det blir nok ikke siste gangen vi stopper der og spiser!

Vel framme i Rognan fant vi campingen og en helt grei hytte. Strømmen gikk stort sett med en gang vi satte i ladekontakten. Det stod 25A på skapet, men det viste seg at sikringene kun var 10A. Vi tok kontakt med resepsjonen igjen og fikk leid oss et 16A ladepunkt for campingvogn. Dette var det eneste stedet på turen vi måtte betale for strømmen, men det var helt greit. Stabil lading og luftig hytte.

Dagens etappe – 266 km

Harstadområdet

Da har det vært noen dager i Harstadområdet. Vi har vært ute i byen og hatt det fint i strålende vær. De beste temperaturene har uteblitt, men når det er sol eller ikke regner så er det flott vær for det meste av aktiviteter.

I går var vi en tur i Gullesfjorden for å sette inn båten og kanskje få fisket litt. De tre yngste i familien Kleppe var med på sjøen en kort tur på prøveturen men det ble dessverre ingen fangst. Deretter satte jeg og Idunn kurs for naustet på Bekkenesset for å sette inn båten og ta motoren med til byen. Onkel Harry var og hentet oss på vestsida av fjorden og etter en nokså anstrengende slepetur fikk vi buksert motoren opp de 100 meterne til riksveien og inn i den ventende bilen. Heldigvis hadde vi ordnet med motortralle, men det var en strabasiøs tur gjennom busk, kratt og høyt gress før den kom så langt.

Tyttebæret fungerer som bare juling. Nå har den fått stå et døgn for å lade slik at vi er klare til morgendagens avreise.

Målselvfossen – Harstad

Dette ble en ren transportetappe med stopp på Veggfjellet for å spise litt. Delvis oppladet bil, en blid passasjer og godt vær underveis gjorde at turen ble kort og grei. Vi rullet inn i Harstad med seks mil igjen og satte bilen på lading hos ho mor – og et par småturer til i løpet av kvelden før vi på ny satte bilen på lading.

Det eneste som skjedde på denne turen var at Idunn fant en artig påskrift på undersiden av Litago-kartongen sin. Beskjeden må ha vært myntet på svenskene.

På kvelden kom det et flott lys over byen når midnattsola stod under skylaget.

Dagens etappe – 171 km

Burfjord – Målselvfossen

I dag var det tørre veier og vi blåste lett fra Burfjord til Målselvfossen. Innimellom hadde vi et par stopp, ett for å besøke gravstedet til min onkel på Sørstraumen og ett for å vente på ferga fra Oldereidet. Nok en gang droppet vi å kjøre Kåfjorden ettersom denne ville gitt oss noen problemer med rekkevidden. Når man sparer seks mil på ti minutters venting og en liten fergetur så gjør man det når rekkevidden er begrenset. Til gjengjeld hadde vi mere enn nok igjen på tanken når vi trillet inn på Målselvfossen Camping.

For første gang fikk vi en fergebillettør som kjente reglene for elbil. Han kvitterte umiddelbart når jeg bad om elbil-takst og tok korrekt betalt for en voksen og en barn. Dermed har vi vært borti både den mest håpløse og den beste billettøren hittil på samme fergeselskap og samme strekningen. Og hvis du kan, unngå B-ferga mellom Lyngseidet og Olderdalen. De tar ikke engang kort i kaféen og kortleseren til billettøren fungerte ikke.

Målselvfossen Camping var også en nokså negativ opplevelse. Hytta vi leide og de helst ville ha 1.000 kroner for (og hvor vi slapp unna med 700) var skitten, det rant fiskeslog fra under kjøkkenbenken, luktet sløyd fisk, var totalt vindskeiv og preget av at den ikke hadde vært gjort noe med siden den var ny på 60-tallet eller noe slikt. Vannet fra dusjen rant nesten ikke ned i sluket, men derimot inn i veggen ettersom hytta sto på skeiva. Det må ha vært minst 20 cm forskjell på gulvhøyden mellom den ene og den andre siden av hytta. Nedliggede madrasser var også typisk for hytta. Resepsjonen hadde heller ikke noe utvalg av varer. Det stod oppslag om at man måtte kontakte resepsjonen hvis noe ikke var i orden. Jeg var fristet, men det var så mye som tydeligvis hadde vært sånn i årevis, så å si fra hadde neppe hjulpet. Dusjforhenget ramlet ned når jeg skulle dra det for, og det var ikke fester i det hele tatt til dette på veggene. Nei, styr langt unna!

På kvelden tok vi en kjøretur til Bardufoss sentrum og hadde en grei opplevelse på Pizzakjelleren. OK pizza, men litt seig og litt for kompakt bunn. Grei smak på nr. 4! Neste gang blir det nok en tur på Jokern på Heggelia.

Dagens etappe – 242 km

Burfjord

Burfjord var en artig opplevelse. Det er lenge siden sist man var på de kanter, og stadig vekk kjørte vi på plasser hvor jeg kjente meg igjen. Kvænangsfjellet er jo selvsagt, men også Sørstraumen hvor Svein og Marit har hytte, Kvænangsbotn og Badderen lå gjemt i bakhodet og spratt fram som deja vu når vi passerte eller stoppet på disse stedene.

Det er også merkbar forskjell i dialektene på flere av plassene i kommunen – det var artig å høre den store forskjellen på folk som kom fra de forskjellige småplassene i Kvænangen. Med både norsk, samisk og kvenske røtter på de forskjellige stedene blir språket påvirket fra alle kanter og det merkes.

Harstad – Burfjord (Kvænangen)

Den siste etappen nordover startet fra Harstad i gråvær med lite vind. For å klare hele etappen på en dag var vi nødt til å få lading underveis samtidig som vi også gjorde selve turen så kort som mulig. Den vanlige veien er å kjøre fergefritt hele veien, mens fergeversjonen av turen er 100 km kortere. 460 km på en dag er ikke mulig uten noen form for hurtiglading, mens 360 km kunne vi godt klare med litt lading. Underveis regnet det såpass voldsomt at det gikk hardt utover batterikapasiteten – når man konstant kjører i “sjøen” så blir det ekstremt med rullemotstand. På turen oppover gikk det dermed med ca. 15% ekstra batterikapasitet i forhold til tørrveikjøring.

Uansett hadde vi tenkt å stoppe på Sørkjosen hos slekta, men mens vi hadde beregnet 1-2 timer lading ble det ca. 4 timer. Noe av dette skyldtes det økte forbruket, og noe skyldtes tregere lading på grunn av svært lav spenning. Med 210-212V så blir ladingen mye tregere enn når vi trekker 240V som er nokså normalt ellers.

Da vi endelig kom fram til Burfjord i 22.45-tiden var det bare to streker igjen. Jeg tviler på at vi hadde klart å kommet oss mere enn 2 km til før alt hadde vært fullstendig tomt. Nedoverbakkene over Baddereidet hjalp på rekkevidden de siste kilometrene. Da vi fikk parkert bilen i garasjen og satt ladingen på kom det nok et lettelsens sukk fra undertegnede som nok hadde bittelitt forhøyet adrenalinnivå den siste mila.

Og både på Sørkjosen og i Burfjorden ble vi godt mottatt. Den eneste jeg hadde møtt fra før utenom tante Selma som har bodd i Harstad i mange år var Marit som er gift med mitt søskenbarn – og det er 24 år siden jeg traff henne sist vi var på vei nordover. Alle sammen ellers var nye for meg – Svein, Vilde, Espen, Linnea og Tuva. Etter bare to overnattinger er det akkurat som de er gamle kjente.

Man har jo mange felles referanser når det er snakk om slekt – det hjelper jo uansett hvor lite tid man har brukt sammen før.

Dagens etappe på Google Maps – 360 km

Prev Older Entries