20 Jul 2010
by adminin Alt annet
I dag var det tørre veier og vi blåste lett fra Burfjord til Målselvfossen. Innimellom hadde vi et par stopp, ett for å besøke gravstedet til min onkel på Sørstraumen og ett for å vente på ferga fra Oldereidet. Nok en gang droppet vi å kjøre Kåfjorden ettersom denne ville gitt oss noen problemer med rekkevidden. Når man sparer seks mil på ti minutters venting og en liten fergetur så gjør man det når rekkevidden er begrenset. Til gjengjeld hadde vi mere enn nok igjen på tanken når vi trillet inn på Målselvfossen Camping.
For første gang fikk vi en fergebillettør som kjente reglene for elbil. Han kvitterte umiddelbart når jeg bad om elbil-takst og tok korrekt betalt for en voksen og en barn. Dermed har vi vært borti både den mest håpløse og den beste billettøren hittil på samme fergeselskap og samme strekningen. Og hvis du kan, unngå B-ferga mellom Lyngseidet og Olderdalen. De tar ikke engang kort i kaféen og kortleseren til billettøren fungerte ikke.
Målselvfossen Camping var også en nokså negativ opplevelse. Hytta vi leide og de helst ville ha 1.000 kroner for (og hvor vi slapp unna med 700) var skitten, det rant fiskeslog fra under kjøkkenbenken, luktet sløyd fisk, var totalt vindskeiv og preget av at den ikke hadde vært gjort noe med siden den var ny på 60-tallet eller noe slikt. Vannet fra dusjen rant nesten ikke ned i sluket, men derimot inn i veggen ettersom hytta sto på skeiva. Det må ha vært minst 20 cm forskjell på gulvhøyden mellom den ene og den andre siden av hytta. Nedliggede madrasser var også typisk for hytta. Resepsjonen hadde heller ikke noe utvalg av varer. Det stod oppslag om at man måtte kontakte resepsjonen hvis noe ikke var i orden. Jeg var fristet, men det var så mye som tydeligvis hadde vært sånn i årevis, så å si fra hadde neppe hjulpet. Dusjforhenget ramlet ned når jeg skulle dra det for, og det var ikke fester i det hele tatt til dette på veggene. Nei, styr langt unna!
På kvelden tok vi en kjøretur til Bardufoss sentrum og hadde en grei opplevelse på Pizzakjelleren. OK pizza, men litt seig og litt for kompakt bunn. Grei smak på nr. 4! Neste gang blir det nok en tur på Jokern på Heggelia.
Dagens etappe – 242 km
-
-
Onkel Jakob
-
-
En velkjent utsikt fra Kvænangsfjellet
-
-
Klar beskjed ved Målselvfossen Camping
18 Jul 2010
by adminin Alt annet Tags: Ferie, Tesla, Tur
Den siste etappen nordover startet fra Harstad i gråvær med lite vind. For å klare hele etappen på en dag var vi nødt til å få lading underveis samtidig som vi også gjorde selve turen så kort som mulig. Den vanlige veien er å kjøre fergefritt hele veien, mens fergeversjonen av turen er 100 km kortere. 460 km på en dag er ikke mulig uten noen form for hurtiglading, mens 360 km kunne vi godt klare med litt lading. Underveis regnet det såpass voldsomt at det gikk hardt utover batterikapasiteten – når man konstant kjører i “sjøen” så blir det ekstremt med rullemotstand. På turen oppover gikk det dermed med ca. 15% ekstra batterikapasitet i forhold til tørrveikjøring.
Uansett hadde vi tenkt å stoppe på Sørkjosen hos slekta, men mens vi hadde beregnet 1-2 timer lading ble det ca. 4 timer. Noe av dette skyldtes det økte forbruket, og noe skyldtes tregere lading på grunn av svært lav spenning. Med 210-212V så blir ladingen mye tregere enn når vi trekker 240V som er nokså normalt ellers.
Da vi endelig kom fram til Burfjord i 22.45-tiden var det bare to streker igjen. Jeg tviler på at vi hadde klart å kommet oss mere enn 2 km til før alt hadde vært fullstendig tomt. Nedoverbakkene over Baddereidet hjalp på rekkevidden de siste kilometrene. Da vi fikk parkert bilen i garasjen og satt ladingen på kom det nok et lettelsens sukk fra undertegnede som nok hadde bittelitt forhøyet adrenalinnivå den siste mila.
Og både på Sørkjosen og i Burfjorden ble vi godt mottatt. Den eneste jeg hadde møtt fra før utenom tante Selma som har bodd i Harstad i mange år var Marit som er gift med mitt søskenbarn – og det er 24 år siden jeg traff henne sist vi var på vei nordover. Alle sammen ellers var nye for meg – Svein, Vilde, Espen, Linnea og Tuva. Etter bare to overnattinger er det akkurat som de er gamle kjente.
Man har jo mange felles referanser når det er snakk om slekt – det hjelper jo uansett hvor lite tid man har brukt sammen før.
Dagens etappe på Google Maps – 360 km
17 Jul 2010
by adminin Alt annet Tags: båt, Ferie, Tur
I dag bar det til mitt barndoms paradis i Gullesfjorden. Sent i mai var jeg oppe med en 14-foter med påhengsmotor som ikke lenger ble brukt i Valdres. Imidlertid klarte hengeren å skade båten såpass på turen nordover at jeg måtte snu den og legge den i fjærsteinene ved Tennholmen hos min onkel fordi det var blitt et ganske stort hull etter rullene på hengeren underveis. I dag var det tid for reparasjon og bevæpnet med en stor plastpose med dilldall samt datter Idunn og nevø Rune dro vi innover for å reparere.
Vi var litt spente på hva vi rakk i dag. På boksen var herdetiden på plasten og også gelcoaten oppgitt til 6 timer ved 15 grader. Vi trengte nok minst to strøk av hvert, men 18 timer var ikke aktuelt – så det ble til nød to strøk. Heldigvis var jeg veldig nøye med herderen samt at det var ypperlig temperatur for herding – sol og ca. 25 grader – så herdingen av hvert strøk ble unnagjort på utrolige 75 minutter. Dermed rakk vi alle fire strøkene og resultatet ble aldeles ypperlig. Nå ligger båten med bunnen i været og bare venter på neste gang vi skal innover med motoren og dra droget på vannet.
I tillegg ble det tur i Tennholmbekken for å se etter sandskrubber og Rune tok med fiskeutstyret. Etter om lag 15 kast hvor vi dro i land 12 småsei ble vi litt leie av småfangsten. Vel tilbake på Tennholmen hadde John og Helen gjort i stand til et aldeles glimrende måltid med småseimølje og en aldri så liten Chablis. Kjekt at Rune kjørte i dag. Tilbake i Harstad ble det på nytt middag hos Nan og Rune – en aldeles glimrende rekesuppe, frityrstekte reker, koteletter og en kokosmelkdessert som absolutt smakte.
I morgen bærer det til Nord-Troms for å hilse på Vilde med familie samt Marit og Svein Jakob. Det gleder vi oss til – det er bare Marit jeg har hilst på før og Idunn er jo helt ukjent for alle.
-
-
Idunn i Tennholmbekken
-
-
Lady og Landstrykeren
-
-
Lady – Idunns nye hund
15 Jul 2010
by adminin Alt annet Tags: ferge, Ferie, lading, Tesla, Tur
Siste etappe til hjembyen er unnagjort og vi er ikke så langt unna det totale målet for den ene veien av målet. Kun en etappe gjenstår til Finnmark grense. På nytt kom vi på en ferge hvor ingen kunne reglene om elbiltakster – men denne gangen var det virkelig smil over servicen. I og med at totalavstanden var på ca. 330 km hadde vi veldig lyst på noen km å gå på i tilfelle vi fikk problemer underveis, så vi spurte på ferga fra Bognes til Lødingen om vi kunne få litt strøm til lading. Fergemannskapet var superinteresserte og etter et par minutter kom de med kabeltrommel til oss. Etter å ha rullet den helt ut slik at vi unngikk den sedvanlige varmgangen koblet vi til 16A og lot det stå til. Mannskapet hadde også sjekket at det ikke stod andre apparater tilkoblet denne 16A-kursen så det var bare å peise på. Idet vi kjørte ut av ferga hadde vi ladet opp ca. 20 km ekstra og hadde 109 km på tanken før den ca. 75 km lange turen inn til Harstad sentrum kunne starte.
Vel framme i Harstad fant vi fram en ekstra lang kabeltrommel, hev kabelen ut fra tredje etasje i blokka hvor min mor bor og koblet på ny til en 16A-kurs uten andre ting tilkoblet. Da vi stod opp var normalrekkevidden allerede nådd og ladingen hadde opphørt. På ny hadde vi frisk bil med masse energi og godt med “juice” innabords.
Dagens etappe på Google Maps – 330 km
-
-
Skikkelig opplegg for lading – denne gangen fra soverommet
-
-
Nedenfor soverommet så det slik ut – bilen står rett bak hjørnet
14 Jul 2010
by adminin Alt annet Tags: Ferie, regn, Tur
Ikke så mye å si om denne dagen annet enn at dagen har bestått av englemig og god blåst fra både nord og sør. Vi har holdt oss innendørs med unntak av en time hvor vi var ute og bygde stillas til garasjen. TV og fromasjen til Turid er kjekt å ha på slike dager.
13 Jul 2010
by adminin Alt annet Tags: Ferie, fiske, lading, Tesla, Tur
Da er vi kommet til Nygård, ca. seks mil langs Kystriksveien fra Bodø og sørover. Bror min har sommerhus her, så vi blir nok et par dager. Dagens etappe ble av det kortere slaget, 173 km, så det var nok igjen på tanken når vi parkerte. På Nygård fikk vi låne en 10A-kurs, så det tar sin tid å lade opp, men vi har god tid.
Ut på kvelden ble det en aldri så liten fisketur. Det er ikke langt å gå med båten før vi er inne i Beiarfjorden og Beiarkjeften innenfor Kjellingstraumen. Sei er det dårlig med der inne, men atskillig mere sjøørret og laks. Med tre stenger uten var det flere napp, men den eneste som fikk fisk var Idunn. Hun dro inn en kjekk liten sjøørret på et par hekto, så det holdt til kveldsmaten hennes. Glad og førnøyd etter å ha vært den eneste som fikk fisk, ble kvelden avrundet med å lære henne å prekivere og steke den selv. Sløying hadde hun prøvd før, men steking av fisken var hun ikke helt vant med. Mel, salt og pepper måtte til, og noen minutter på hver side i panna samt å passe på at den ikke krøllet seg for mye – og vips var kveldsmaten ferdig på et øyeblikk.
Dagens etappe på Google Maps – 173 km
-
-
Første Tesla på fergene i nordre Nordland noensinne – Halsa i det fjerne
-
-
Ågskardet bak båten
-
-
En stolt fisker med sin første sjøørret
-
-
Kveldsmat for en person
11 Jul 2010
by adminin Alt annet Tags: ferge, Ferie, Lovund, Tesla, Tur
Da er vi endelig kommet til Lovund etter en kort etappe på 65 km fra Nesna. Vi var tidlig ute til båten – men det var skrekkelig lite å finne på i Nesna en søndag, så da kunne vi like godt finne veien igjen. Det ble ingen lading i natt – med 126 km igjen på “tanken” til den var helt tom hadde vi mere enn nok til å komme oss til Lovund om alt gikk bra, og hvorfor skulle det ikke det.
Dagen opprant med et nydelig vær etter gårsdagens gråvær og regn. Vi vasket kjapt ut av den 5 kvm store hytta med mugg i kjøleskapet og som ikke var vasket de 4-5 siste overnattingene. Svart var det på gulvet da vi vasket, i alle fall – og den forurensningen har ikke vi klart å gjøre på bare noen timer. Så – ligg unna de billigste hyttene på Nesna Feriesenter. Bare bordet der inne tok halvparten av den gulvplassen som var igjen. Ingen sengehest på køyesenga, men døra var ny i alle fall!
Med dobbelt så mye strøm som vi trengte på batteriene kunne vi koste på oss å sløse litt med juicen, og det var nok 2-3 tyske bobilpar som plutselig fikk et rødt tyttebær i sidespeilet bare noen sekunder før de så rødlysene våre som plutselig var 50 meter foran. Artig.
Vel framme ved fergeleiet hadde vi plutselig hele verden foran oss – ingen biler i selve fergekøa, men en hel vansinnig mengde biler på parkeringsplassen og parkert i gresset langs veien ut til ferga. Var Lovunden så populær om sommeren? Vi begynte å lure når det etter enda en halvtime ennå ikke var kommet bilder bak oss i køa.
En viss anelse hadde jeg jo, og etter å ha slått opp i bakminnet som jeg alltid har på slep, fikk jeg en svak mistanke om at det var her ferga eller hurtigbåten fra Træna kom i land. Trænafestival hadde det jo vært i helga, men var ikke den over på lørdag? Vel, om en har vært på et sted som Træna så er det ikke mange veier hjem. Samtlige alternativer går med båt – og de færreste drar med sin egen. Alle andre må ta rutegående båt, og da ferga kom fikk vi bekreftet at ikke alle fikk plass på en eneste båt. Selv om det var ekstraferger satt opp, så måtte man nok fordele folk på flere båter som gikk utover dagen.
Ut veltet lastebiler med lydutstyr, Dolly Dimple’s-trailer, politibil, bobiler, campingvogner og en drøss med folk som kom med ryggsekker, bagger, sammenleggbare stoler og masse annet utstyr. De luktet fyll, jord, regn, grillmat og svette – så vi var glade vi skulle andre veien. Ombord fikk vi bekreftet fra personalet at det hadde vært en prøvelsesfull tur – bare lukten hadde gjort at de ombord måtte holde seg for både nese og munn og sette opp det de hadde av muligheter for gjennomlufting.
Vi hadde en fantastisk reise ut. To og en halv time gikk som en røyk – og anløp på steder som Onøy og Sleneset viste oss idyllen uti havgapet. Turen til Lovund er ingen rett strekning – det er bare de siste 20 minuttene hvor båten peker rett mot øya. Ellers går den sikksakk mellom masse øyer. At antallet man så fra båten underveis passerte 500 er jeg sikker på. En enorm mengde store og små øyer og små samfunn. Båten ar forøvrig glimrende – kjempeflott båt, fine dekksmuligheter og hyggelig personale både blant billettører og kaféfolket.
Vel framme kjørte vi noen hundre meter fram til rorbuhotellet som er det eneste på øya. For de som vil hit med båt er det en glimrende gjestebrygge innenfor moloen (50 kr per natt + 50 om du skal ha strøm) og et bra strømanlegg.
Etterhvert fikk vi ladeplass på nedsiden av hotellet og bilen står og koser seg med 16A rett i kontakten nå. Tur har vi vært på – og sent i kveld blir det en tur for å se på lundefuglene ti minutters gange borti ura i fortsettelsen av veien forbi hotellet. Egne bilder kommer nok derfra.
Akkurat nuh har vi vært og spist en aldeles glimrende middag – en fantastisk fiskesuppe som enkelt slår alle andre “verdens beste fiskesupper” nedi støvlene, inkludert Sandtorgholmen hjemme (hvor vi ikke engang fant fisk i fiskesuppa!). Fantastisk nok hadde de barnemenyversjon av alt på menyen – til halv pris, så Idunn valgte en entrecote og spiste seg “dødsmett”. En stor stjerne i hatten til alle spisesteder hvor barna får det samme som de voksne i mindre porsjoner. Jeg hadde kald-laks med poteter, gulrot, rømme, poteter og en aldeles utrolig agurksalat. Jeg spiser vanligvis ikke opp agurksalaten fordi den enten er for sur eller søt, men denne var ganske enkelt vanvittig god. Masse agurksmak – og laksen var heller ikke hverken saltet eller krydret bort. Utrolig enkelt og alt av smaken var tilstede i råvarene. Gulroten var akkurat passe kokt og ikke “gele”. Nammenammenam!
Dagen er ikke over, så det kommer nok mere her.
Dagens etappe på Google Maps – 66 km
-
-
Småbåthavna i Nesna
-
-
Fergekaia i Nesna mens vi venter på at bensinstasjonen skal åpne – frokost!
-
-
Stokkavågen fergekai hvor ferga til Lovunden går. Noen av de parkerte bilene fra folk på Trænafestivalen står rundt om. Først i køen står Gåsemor – et lite rødt tyttebær.
-
-
Noen tar kjappeste veien fra Træna – 950 kr. per person!
-
-
Lovund, 2 timer og 20 minutter før vi kom fram
-
-
Det går an å kose seg på dekk når man kjører medvind og det er sol og varmt ute
-
-
Første stopp på turen – Onøy
-
-
Onøy fra en litt annen vinkel
-
-
På vei gjennom sundet ut fra Onøy
-
-
Sleneset og siste fergestopp før Lovunden
-
-
Fornøyd strekk etter dagens ispinne!
-
-
Lovunden bare ti minutter før vi satte beina på land
-
-
Kjekt romnavn vi har fått når vi har slekt på Leira!
10 Jul 2010
by adminin Alt annet Tags: ferge, Ferie, Tesla, Tur
Dagens etappe var ikke fullt så lang som de foregående “normaletappene”. Kun ca. 210 km – men med et lappeteppe av ferger gjorde at vi ville starte tidlig for å rekke fram til Lovund. Allerede på andre ferga ante det oss at tidsskjemaet ville sprekke totalt. Et eller annet gjør at ingen av fergene langs RV17 er koordinert på tid slik at man kanskje kunne hatt et kvarters ventetid ved normal kjøring. Nei, samtlige ferger går man enten akkurat glipp av hvis man ikke ligger i 100-110, eller fergemannskapet har en times lunsjpause slik at man blir stående en time i fergekø uansett hva.
En annen ting er at mannskapene er helt uvante med regelverket for elbil. Vi må forklare samtlige at riksveifergene ikke skal ta betalt for selve bilen, kun for personene i bilen. Alle godtar det jo, men sier at det er på vårt eget ansvar om det blir kontroll. Joda, greit slik.
Ellers er Kystriksveien nokså skuffende hva angår både natur og kultur. En som er fra Nord-Norge vil nok finne andre steder her som både er finere og bedre ivaretatt rent kulturmessig enn strekningen mellom Brønnøysund og Bodø. Fergene er de samme gamle som de alltid har vært – bare kronesautomaten fra Røde Kors mangler. Et par av fergene ser ut som de har gått samme ruta i 40 år, mens andre er blitt oppusset kraftig og har gode sanitærforhold og kafé. Spesielt imponert ble vi over M/F Petter Dass mellom Levang og Nesna. Noe som for oss virket som et nederlandsk ektepar drev kaféen ombord og de hadde virkelig gjort det trivelig i og rundt kaféutsalget. På ferga mellom Forvik og Tjøtta fikk jeg dessuten øye på en fotobok i salg. Emnet var Kystriksveien og forfatter ingen ringere enn min gamle kollega Maria Lundberg. Heia, Maria! Håper salget går bra.
Været gjorde ikke dagen bedre. Når det blåser kuling og regner finlandshetter så er det ikke så trivelig å gå ut av bilen og vandre i Brønnøysund, men vi gjorde nå det likevel. Idunn kjente seg igjen fra båtturen for et par år siden, og det samme gjorde hun her i Nesna hvor vi ligger nå. En aldri så liten bunkersstopp på fergekaia den gangen gjorde nok et uutslettelig inntrykk!
I kveld skal vi teste ut den eneste spiseplassen i Nesna – med unntak av gatekjøkkenet på fergekaia. Vi håper “Da Vinci” skal bli en kulinarisk opplevelse, men da bør de lage mat som smaker bedre enn korrekturfeilene på menyen skulle tilsi!
Uansett hvor vi stopper – om det er på en fergekai, eller utenfor en bensinstasjon på vei inn for å låne en do – så er det stadig folk som kommer bortom for så slå av en bilprat. Det gjelder nok spesielt motorsyklister som er fryktelig interessert i sånne ting som akselerasjon og hvor stillegående bilen er. Artig.
Men nå er det snart tid for litt middagsmat! Lovund i morra!
Dagens etappe på Google Maps – 210 km
Ferga snart "dokka" i Vennesund
Gjestehavna i Brønnøysund
Det er trangt i en Tesla - så når man siger langt ned er det svært vanskelig å komme seg opp igjen!
Kveldens lektyre når vi kommer så langt
Litt drøye husfarger i Nesna - og litt lenger bort fant vi to grønnfarger og en rød på samme hus!
Det er ikke bare husfargene som er drøye i Nesna, men barneporsjonene også
09 Jul 2010
by adminin Alt annet Tags: bilvask, Ferie, Tesla, Tur
Opp i otta og ned for å spise frokost sammen med Fossekjerringa Guri og Eiril. Idunn ble vekket når frokosten begynte å nærme seg og nyklekkede Fossa-egg var allerede kokt ferdig når vi satte oss til bords. Frokosten ble fortært innendørs, men temperaturen var kommet seg såpass når vi var ferdige at morrakaffen kom på bordet på terrassen.
Etter at slaraffenlivet var slutt og vi hadde pakket nattas pikkpakk hadde Eiril forsvunnet såpass langt inn i drømmeland at Fossekjerringa hentet fram bøtte, såpe og vasket bilen ren for oss. Maken til fullservice er det lenge siden jeg har vært borti. Ladingen var fullbrakt og vi toppet påny opp med ekstralading for å ha noen sikkerhetskilometer å gå på.
Turen startet greit og det gikk nokså i ett fram til Namsos. Vi stoppet en halvtime for å spise og kjøpe sko til Idunn før det gikk nokså rett videre. Med 300 km rekkevidde beregnet vi at vi kom omtrent til Bindalen og kikket underveis på om det lå noen campingplass i nærheten. RV17-håndboka pekte pent på en campingplass ca. 25 km sør for første ferga ved Horn, så vi ringte, booket hytte og satset på at det var bra.
Joda, en stor hytte ventet på oss – ikke dusj, men toalett og flotte forhold. Rent og pent. Det eneste med denne plassen var at den var invadert av knott, men de hadde nok vært ute for dette før ettersom det var myggnett på luftevinduet. På “tanken” var det god sikkerhetsmargin og vi fikk på ny ladet med 16 gode ampere og bilen ble nesten fylt opp i løpet av natten.
Fremdeles er det ingen problemer med elbil langs norske veier. Campingdriverne låner velvillig ut strøm og ingen hittil vil ta seg betalt for tjenesten, selv ikke når de hører at vi fort drar 30-40 kWh i løpet av en natts lading.
Dagens etappe på Google Maps – 272 km
Fossekjerringa tar bilvasken
Kort pause mellom Namdalseidet og Namsos
Noe som måtte være et smolt-anlegg i fjellsiden ved Svaberget Camping
Simlestraumen bru ikke langt fra Horn
Svaberget camping
Idunn har vært på sko-salg
Lading i hytteveggen
Lav sol over Simlestraumen
