Nesna – Lovund

11 Jul 2010 4 Comments

by adminin Alt annet Tags: ferge, Ferie, Lovund, Tesla, Tur

Da er vi endelig kommet til Lovund etter en kort etappe på 65 km fra Nesna. Vi var tidlig ute til båten – men det var skrekkelig lite å finne på i Nesna en søndag, så da kunne vi like godt finne veien igjen. Det ble ingen lading i natt – med 126 km igjen på “tanken” til den var helt tom hadde vi mere enn nok til å komme oss til Lovund om alt gikk bra, og hvorfor skulle det ikke det.

Dagen opprant med et nydelig vær etter gårsdagens gråvær og regn. Vi vasket kjapt ut av den 5 kvm store hytta med mugg i kjøleskapet og som ikke var vasket de 4-5 siste overnattingene. Svart var det på gulvet da vi vasket, i alle fall – og den forurensningen har ikke vi klart å gjøre på bare noen timer. Så – ligg unna de billigste hyttene på Nesna Feriesenter. Bare bordet der inne tok halvparten av den gulvplassen som var igjen. Ingen sengehest på køyesenga, men døra var ny i alle fall!

Med dobbelt så mye strøm som vi trengte på batteriene kunne vi koste på oss å sløse litt med juicen, og det var nok 2-3 tyske bobilpar som plutselig fikk et rødt tyttebær i sidespeilet bare noen sekunder før de så rødlysene våre som plutselig var 50 meter foran. Artig.

Vel framme ved fergeleiet hadde vi plutselig hele verden foran oss – ingen biler i selve fergekøa, men en hel vansinnig mengde biler på parkeringsplassen og parkert i gresset langs veien ut til ferga. Var Lovunden så populær om sommeren? Vi begynte å lure når det etter enda en halvtime ennå ikke var kommet bilder bak oss i køa.

En viss anelse hadde jeg jo, og etter å ha slått opp i bakminnet som jeg alltid har på slep, fikk jeg en svak mistanke om at det var her ferga eller hurtigbåten fra Træna kom i land. Trænafestival hadde det jo vært i helga, men var ikke den over på lørdag? Vel, om en har vært på et sted som Træna så er det ikke mange veier hjem. Samtlige alternativer går med båt – og de færreste drar med sin egen. Alle andre må ta rutegående båt, og da ferga kom fikk vi bekreftet at ikke alle fikk plass på en eneste båt. Selv om det var ekstraferger satt opp, så måtte man nok fordele folk på flere båter som gikk utover dagen.

Ut veltet lastebiler med lydutstyr, Dolly Dimple’s-trailer, politibil, bobiler, campingvogner og en drøss med folk som kom med ryggsekker, bagger, sammenleggbare stoler og masse annet utstyr. De luktet fyll, jord, regn, grillmat og svette – så vi var glade vi skulle andre veien. Ombord fikk vi bekreftet fra personalet at det hadde vært en prøvelsesfull tur – bare lukten hadde gjort at de ombord måtte holde seg for både nese og munn og sette opp det de hadde av muligheter for gjennomlufting.

Vi hadde en fantastisk reise ut. To og en halv time gikk som en røyk – og anløp på steder som Onøy og Sleneset viste oss idyllen uti havgapet. Turen til Lovund er ingen rett strekning – det er bare de siste 20 minuttene hvor båten peker rett mot øya. Ellers går den sikksakk mellom masse øyer. At antallet man så fra båten underveis passerte 500 er jeg sikker på. En enorm mengde store og små øyer og små samfunn. Båten ar forøvrig glimrende – kjempeflott båt, fine dekksmuligheter og hyggelig personale både blant billettører og kaféfolket.

Vel framme kjørte vi noen hundre meter fram til rorbuhotellet som er det eneste på øya. For de som vil hit med båt er det en glimrende gjestebrygge innenfor moloen (50 kr per natt + 50 om du skal ha strøm) og et bra strømanlegg.

Etterhvert fikk vi ladeplass på nedsiden av hotellet og bilen står og koser seg med 16A rett i kontakten nå. Tur har vi vært på – og sent i kveld blir det en tur for å se på lundefuglene ti minutters gange borti ura i fortsettelsen av veien forbi hotellet. Egne bilder kommer nok derfra.

Akkurat nuh har vi vært og spist en aldeles glimrende middag – en fantastisk fiskesuppe som enkelt slår alle andre “verdens beste fiskesupper” nedi støvlene, inkludert Sandtorgholmen hjemme (hvor vi ikke engang fant fisk i fiskesuppa!). Fantastisk nok hadde de barnemenyversjon av alt på menyen – til halv pris, så Idunn valgte en entrecote og spiste seg “dødsmett”. En stor stjerne i hatten til alle spisesteder hvor barna får det samme som de voksne i mindre porsjoner. Jeg hadde kald-laks med poteter, gulrot, rømme, poteter og en aldeles utrolig agurksalat. Jeg spiser vanligvis ikke opp agurksalaten fordi den enten er for sur eller søt, men denne var ganske enkelt vanvittig god. Masse agurksmak – og laksen var heller ikke hverken saltet eller krydret bort. Utrolig enkelt og alt av smaken var tilstede i råvarene. Gulroten var akkurat passe kokt og ikke “gele”. Nammenammenam!

Dagen er ikke over, så det kommer nok mere her.

Dagens etappe på Google Maps – 66 km