Bindal – Nesna

Dagens etappe var ikke fullt så lang som de foregående “normaletappene”. Kun ca. 210 km – men med et lappeteppe av ferger gjorde at vi ville starte tidlig for å rekke fram til Lovund. Allerede på andre ferga ante det oss at tidsskjemaet ville sprekke totalt. Et eller annet gjør at ingen av fergene langs RV17 er koordinert på tid slik at man kanskje kunne hatt et kvarters ventetid ved normal kjøring. Nei, samtlige ferger går man enten akkurat glipp av hvis man ikke ligger i 100-110, eller fergemannskapet har en times lunsjpause slik at man blir stående en time i fergekø uansett hva.

En annen ting er at mannskapene er helt uvante med regelverket for elbil. Vi må forklare samtlige at riksveifergene ikke skal ta betalt for selve bilen, kun for personene i bilen. Alle godtar det jo, men sier at det er på vårt eget ansvar om det blir kontroll. Joda, greit slik.

Ellers er Kystriksveien nokså skuffende hva angår både natur og kultur. En som er fra Nord-Norge vil nok finne andre steder her som både er finere og bedre ivaretatt rent kulturmessig enn strekningen mellom Brønnøysund og Bodø. Fergene er de samme gamle som de alltid har vært – bare kronesautomaten fra Røde Kors mangler. Et par av fergene ser ut som de har gått samme ruta i 40 år, mens andre er blitt oppusset kraftig og har gode sanitærforhold og kafé. Spesielt imponert ble vi over M/F Petter Dass mellom Levang og Nesna. Noe som for oss virket som et nederlandsk ektepar drev kaféen ombord og de hadde virkelig gjort det trivelig i og rundt kaféutsalget. På ferga mellom Forvik og Tjøtta fikk jeg dessuten øye på en fotobok i salg. Emnet var Kystriksveien og forfatter ingen ringere enn min gamle kollega Maria Lundberg. Heia, Maria! Håper salget går bra.

Været gjorde ikke dagen bedre. Når det blåser kuling og regner finlandshetter så er det ikke så trivelig å gå ut av bilen og vandre i Brønnøysund, men vi gjorde nå det likevel. Idunn kjente seg igjen fra båtturen for et par år siden, og det samme gjorde hun her i Nesna hvor vi ligger nå. En aldri så liten bunkersstopp på fergekaia den gangen gjorde nok et uutslettelig inntrykk!

I kveld skal vi teste ut den eneste spiseplassen i Nesna – med unntak av gatekjøkkenet på fergekaia. Vi håper “Da Vinci” skal bli en kulinarisk opplevelse, men da bør de lage mat som smaker bedre enn korrekturfeilene på menyen skulle tilsi!

Uansett hvor vi stopper – om det er på en fergekai, eller utenfor en bensinstasjon på vei inn for å låne en do – så er det stadig folk som kommer bortom for så slå av en bilprat. Det gjelder nok spesielt motorsyklister som er fryktelig interessert i sånne ting som akselerasjon og hvor stillegående bilen er. Artig.

Men nå er det snart tid for litt middagsmat! Lovund i morra!

Dagens etappe på Google Maps – 210 km

Ferga snart "dokka" i Vennesund

Gjestehavna i Brønnøysund

Det er trangt i en Tesla - så når man siger langt ned er det svært vanskelig å komme seg opp igjen!

Kveldens lektyre når vi kommer så langt

Litt drøye husfarger i Nesna - og litt lenger bort fant vi to grønnfarger og en rød på samme hus!

Det er ikke bare husfargene som er drøye i Nesna, men barneporsjonene også

Hell (Fossa) – Bindal

Opp i otta og ned for å spise frokost sammen med Fossekjerringa Guri og Eiril. Idunn ble vekket når frokosten begynte å nærme seg og nyklekkede Fossa-egg var allerede kokt ferdig når vi satte oss til bords. Frokosten ble fortært innendørs, men temperaturen var kommet seg såpass når vi var ferdige at morrakaffen kom på bordet på terrassen.

Etter at slaraffenlivet var slutt og vi hadde pakket nattas pikkpakk hadde Eiril forsvunnet såpass langt inn i drømmeland at Fossekjerringa hentet fram bøtte, såpe og vasket bilen ren for oss. Maken til fullservice er det lenge siden jeg har vært borti. Ladingen var fullbrakt og vi toppet påny opp med ekstralading for å ha noen sikkerhetskilometer å gå på.

Turen startet greit og det gikk nokså i ett fram til Namsos. Vi stoppet en halvtime for å spise og kjøpe sko til Idunn før det gikk nokså rett videre. Med 300 km rekkevidde beregnet vi at vi kom omtrent til Bindalen og kikket underveis på om det lå noen campingplass i nærheten. RV17-håndboka pekte pent på en campingplass ca. 25 km sør for første ferga ved Horn, så vi ringte, booket hytte og satset på at det var bra.

Joda, en stor hytte ventet på oss – ikke dusj, men toalett og flotte forhold. Rent og pent. Det eneste med denne plassen var at den var invadert av knott, men de hadde nok vært ute for dette før ettersom det var myggnett på luftevinduet. På “tanken” var det god sikkerhetsmargin og vi fikk på ny ladet med 16 gode ampere og bilen ble nesten fylt opp i løpet av natten.

Fremdeles er det ingen problemer med elbil langs norske veier. Campingdriverne låner velvillig ut strøm og ingen hittil vil ta seg betalt for tjenesten, selv ikke når de hører at vi fort drar 30-40 kWh i løpet av en natts lading.

Dagens etappe på Google Maps – 272 km

Fossekjerringa tar bilvasken

Kort pause mellom Namdalseidet og Namsos

Noe som måtte være et smolt-anlegg i fjellsiden ved Svaberget Camping

Simlestraumen bru ikke langt fra Horn

Svaberget camping

Idunn har vært på sko-salg

Lading i hytteveggen

Lav sol over Simlestraumen

Soknedal – Hell (Fossa)

Dag nr. to ble påbegynt allerede litt over kl 10 om morgenen og etappen ble ganske kort. Vi skulle på besøk noen timer på Fossa hos Fossekallen og kjerringa hans, men kallen var borte og bare kjerringa og Fossabarnet var hjemme. Etter kun kort tid ble det bestemt at vi skulle overnatte, så dagens etappe ble på bare 10 mil. Med andre ord ble det ingen utfordringer på ladeelektronikken. Vi fikk låne strøm og bilen var toppladet igjen etter kun kort tid. Mens den ladet fikk vi demonstrert hvorfor man anbefaler å strekke kabelen helt ut. Jeg hadde ikke sjekket skjøtekabelen vi fikk låne på gården og etter en times ladetid var gummibelegget utenpå nokså stekende varmt. Noen sekunder med kabelstrekking og fem minutters nedkjøling gjorde at kabelen fikk tilbake normal temperatur og vi kunne fortsette ladingen. Så folkens med elbil og lang kabel: pass på trikset som vogn- og bobileiere har visst i mange år – en kabel som snurres rundt en trommel må tas helt ut før bruk eller får man varmgang.

Utpå dagen ble det grilling med Fossekjerringa, Idunn og en fem måneder gammel aldeles nydelig Eiril som ble båret fram til grillplassen om lag en km inn i skogen. Her ble det både grillskiver, koteletter, maiskolber, mini-burgere, indrefilet av svin, Munkholm, pølser og masse attåt.

Fosekjerringa med bruktbiltest

Kårstua og Sjølingstua

Grilling i skauen

Dagens etappe på Google Maps – 100 km

Fagernes – Soknedal

Da startet turen i ettermiddag når siste jobboppgaven var unnagjort. Batteripakka var toppet helt opp og “Ideal range” på den var oppe i 360 km. Med mye erfaring fra strekningen Fagernes-Oslo mente jeg at dagens etappe på 312 km skulle tilsvare omtrent det samme i “Ideal range” som i virkeligheten. Dette viste seg å stemme nokså greit – for når vi var framme var det ca. 56 km igjen på “tanken” – det vil si at vi hadde 8 km tilgode på “Ideal range” og dermed kjørt penere enn produsenten forutsetter for utregningen.

Vi hadde en liten stopp på Vågåmo for å fylle vår egen tank. En toast og en sandwich gikk ned på høykant og dermed kunne vi også holde i 20 mil til, og ikke bare bilen. De neste dagene kommer vi nok til å kutte ned på dagsetappene. Det er tross alt en ferietur vi er på og ikke noe stressopplegg. Bilen oppfører seg eksemplarisk og det gjør passasjeren også!

I natt ligger vi på Gullvåg camping, rent og pent og flott sanitæranlegg. Bare en herredusj, men det går greit.

Google Maps med dagens rute – 312 km

Når to stykker er på tur i en liten bil, blir det gjerne litt trangt i bagasjerommet

Kvelden før kvelden

Kjøpt i Lulea for masser av år siden, men fungerer enda!

Da er kvelden før kvelden kommet. Bilen er nystrigla – skikkelig glansvask med shampoo og god mikrofiberklut på vinduene. Til slutt ble det to omganger med Rain-X så nå skal regnet prelle av som ingenting.

Jeg er litt bekymret over alle stripene som er kommet i lakken – mye skyldes nok en snøkost fra i vinter som var litt skarp i kantene. Den har satt sine spor også på de andre bilene, så den typen koster havner på dynga snarest. Bagasjerommet er ryddet for alt annet en en skjøteledning, en varseltrekant, nød-taska som fulgte med bilen og en forbruksmåler for å måle antall kWh som vi tapper i tilfelle noen vil ha betaling for strømmen underveis.

Og vi kjører på med ca. 35 km rekkevidde ekstra

Bilen er også satt på sluttlading før ferien. Normalt sett lader jeg ikke mere enn 90% av full, men i og med at det blir endel kjøring de første dagene og jeg er litt usikker på om vi får ladet på normal hastighet (16A) så topper vi tanken.

Mye kjekt langs Kystriksveien

Det ser ut som det kan bli en avstikker eller tre langs RV17. Lovunden, Træna og flere andre øysamfunn frister – og endel av disse har bilvei og ferge ut, og dermed billig forbindelse for oss med elbil. Været for den første ferieperioden ser ikke så dårlig ut, men heller ikke voldsomt bra. Bading blir det nok lite av de første dagene, men skulle sola titte fram og varme litt så er veien ut i havet kort.

To dager igjen til turen starter!

Hytte på Gullvåg camping bestilt

Det ser ut som vi havner på Gullvåg Camping i Soknedal ikke langt fra Støren første kvelden. For å være sikker på at man har lading til kjøringen påfølgende dag ringte jeg og bestilte hytte der slik at vi samtidig kunne spørre om det var lademuligheter. Et utrolig kjapt svar kom fra den blide stemmen i telefonen som sa at det gikk fint å koble den til stikkontakt i hytta. Det var også lademuligheter fra fire utestikk på sanitæranlegget. Da ser det ut til å ordne seg.

Andre kvelden kommer vi til å sikte oss inn hos Anita og Steinar i Rørvik. Med litt lading underveis burde vi kunne rekke såpass langt i løpet av lørdag – noen timers stopp på Fossa ikke langt fra Hell gir oss nok de kilometerne vi trenger ekstra.

Norge rundt i elbil!

Tesla Roadster rett ved Bitihorn, Jotunheimen

Noen har sikkert gjort det før, men nå er det vår tur. I juli stikker halvparten av familien på en aldri så liten batteritur til Nord-Norge med elbil. Hvor ferden ender til slutt vet vi ikke, men målet er å krysse Finnmark grense før vi snur.

Utgangspunktet er Fagernes i Valdres. Av spennende ting vi tenker å gjøre underveis, er Kystriksveien (RV17) mellom Nord-Trøndelag og Bodø en av disse. Vi er spente på om fergemannskapene langs Kystriksveien er informert om at elbiler går gratis og at bare personene ombord betaler. Det gjenstår å se. Artig blir det hvis vi må vise dem reglene.

Rekkevidden er et annet tema. Med normal lading har vi nok til ca. 300 km før neste ladepunkt. I tillegg klarer vi å tyne 60 km til ut av batteriet om vi lader helt fullt og tømmer fullstendig, men det forkorter levetiden på batteripakka endel så det skal vi prøve å unngå.

Next Newer Entries